2015-11-17 Endringer i verdensbilde, kulturell forståelse 1350-1800

Seinmiddelalderen 1300-1500

• Gjennomsyret av religiøsitet med hedenske trekk
• Pavekirkens nederlag både åndelig og maktpolitisk med det store skismaet
• pesten ble oppfattet som guds straff eller bevis på guds ikke-eksistens

Renessansen 1400-1500

• Kulturrevolusjon som flytter Gud bort fra sentrum
• Vitenskap -> Teknologi -> Økonomi
• Toleranse
• Variasjon i europa.
  • Venezia og nederland er sekulære.
  • Iberia mer dogmatiske. 1492: utvisning av muslimer og jøder

1500-tallet

• Heksegalskap. 80% kvinner. Hvorfor skjedde dette i en tid med sekularisering?
  • Kvinner holdt på de agrare verdiene
  • Den lille og store tradisjonen
• Hekseprosessene opphørte i 1650

Vitenskapsrevolusjonen 1600-tallet

• Pave gregor bytter kalender i 1582
  • intellektuell åpenhet i kirken
• Men brudd mellom kirke og vitenskap primo 1600
• Empirisk analytisk metode av francis bacon 1561-1626
• Deduktiv analytisk metode av Descartes 1596-1650
• Baruch Spinoza 1632-77
  • geometrien var veien til etikken
  • bibelen ikke kunne tolkes bokstavelig
  • gud var absolutt uendelig og derfor udelelig
  • IKKE PANTEIST
  • gud viser seg i alle naturlover, ikke bare i mirakler
  • gud er ikke alt, men alt er forbundet med felles årsak – gud
• Kopernik sola er sentrum
• Gallileo (1564-1642) i husarrest i 1633 etter lang tids aksept fra kirkens side
• Isaac Newton (1642-1727) 1687 det mekaniske verdensbilde
• Konsekvenser av kunnskapsutvikling
  • en ny tro på menneskets endringsevne
  • kulturell arroganse for folk som ikke var på samme vitenskapelige nivå

Opplysningstiden 1700-tallet

• Mulig den startet i nederland på 1600-tallet
• Grenseløs tiltro til menneskets muligheter
  • Man kunne underlegge seg naturen
• Kant: man måtte våge å vite
• Toleranse den høyeste politiske dyd
• Inneholder et politisk prosjekt: regimet skulle være styrt av fornuften
• Selvforherligelse i europa
• Borgerlig offentlighet
  • aviser, tidsskrifter, cafeer, litteraturhus, klubber, akademier, salonger
• John Locke - naturretten
• Voltaire - vi er på høyere siviliasjonsnivå enn andre
• humanisme og liberalisme
• Montesquieus maktfordelingsprinsipp
• Jean Jacques Rousseau (1712-78)
  • Enkeltindividet var underlagt og en del av en statsmakt
  • peker mot demokrati
  • romanforfatter som skrev om bøndene
• romantikken var først og fremst litterært fenomen
  • mennesket ikke kun fornuftig

F. 5**.** Motstemmer mot «Den gamle orden» og mentalitetsendring i Det 17. og 18. århundre

Overheng/Oppsummering fra F.4 (Regimetyper og regimeskifter)

• Statsmakten sosiale grunnlag
  1. Elitenes karakter

1. Elitenes økonomiske fundament

   • Og noen kommentarer til professor Vries forelesning 13/11

En (globalhistorisk) påstand om Stenderforsamlingens og kontrakt-tenkningens betydning for den politiske (og dermed også den økonomiske?) utvikling i Europa i det 17. og 18. århundre (= 1600 og 1700-tallet)

• Strid mellom «Forsamlingsmakt» og «Kongemakt» som underliggende motiv i europeisk historie på (1500), 1600 og 1700 tallet

• Stenderforsamlingens bakgrunn i ”klassisk føydalisme” i Europa

• Stenderforsamlingene og ”Enevoldsformen” i Europeisk politisk-institusjonell historie, ulike typer:

• ”Kontrakts- og rettighets-tenkingen” som idé med kontinuitet i perioden (1200) 1500 – 1789

F. 5. Motstemmer mot «Den gamle orden» og mentalitetsendring i Det 17. og 18. århundre (og frampek mot kritikk av enevoldsformen)

(Pensum: Fuglestad 2004, 363 – 370, 391 – 398, 460 – 476)
SML: FØLGENDE TO DISPOSISJONSOPPGAVER:

1. Endring i verdensbilde ca 1350 – 1750

2. Endringer i mentalitet og verdensbilde i det 18. århundre (1700 tallet)

MENTALITET OG «VERDENSBILDE» FØR VITENSKAPSREVOLUSJONEN
GENERELLE TREKK
SML.
Utviklingstrekk i senmiddelalderen:

• Senmiddelalderen som gjennomsyret av ”religiøsitet”

• ”Overlevelse” og kontinuitet: ”hedendom”

• Endetidstro, apokalyptiske og millenaristiske forestillinger

• Pavekirkens nederlag i senmiddelalderen (både åndelig og maktpolitisk i forhold til de nye ”nasjonalstatene”)

Pesten: Implikasjoner

• Mentale og religiøse konsekvenser av svartedauden

• kjetterbevegelser og folkelige opprør før 1500

Renessansen: implikasjoner (1400 tallet)

• Renessansen: som ”kulturrevolusjon”

• Vitenskap og teknologi

• Teknologi og økonomi

• Renessansen som ”tolerant” motkultur”: både og: sml. Jødenes stilling, avvisningen av (den spanske) inkvisisjonen

• Nord for alpene: Nederlandene:

den kristne humanismen (pp 246-252) (Erasmus av Rotterdam)
Reformasjonen; Implikasjoner: Ambivalens
ULIKT GJENNOMSLAG, GEOGRAPFISK OG TEMPORALT
Iberiske halvøy:

• reconquista mentalitet, men ”de tre religioners land”

• Castilla og ”Det atlantiske middelhav”:

• Spenningen: ”gammel” (korstog) og ”ny” (moderne) mentalitet og komponenter i de iberiske samfunnene

• Statsmaktens ideologiske og sosiale fundament

• Fra ”åpne” til ”lukkede” samfunn, Politikken ovenfor Jødene som symptom

• Politiske forhold: 1474, Isabel: Castilla

• Religionen som statsbyggende/”nasjonsbyggende” element

• Mer langsiktige konsekvenser: ”farvel” til ”nasjonalt”, sekularisert b.sk., farvel til ”utvikling”

• Jødenes skjebne: utvisningen 1492

• De omvendte muslimene

• Jakten på “De urene av blodet” Limieza de sangre

1500 TALLET SOM DOGMATISMENS TIDSALDER
Hekseprosessesene:

• Heksegalskapen

• Hvorfor: kvinner, 80% andel: Sivilisasjon ved sammenbrudd-teorien + kvinnenes stilling som ”bærere” de gamle, (agrare) verdiene

Hvorfor opphørte, ca 1650?

• 16. og 17. århundre: en annen tidsånd enn renessansen (modernismens ”pris”?)

VITENSKAPSREVOLUSJONEN

• Den katolske kirkens holdning: vitenskap

Kalenderjusteringen 1582: Fra den julianske til den gregorianske kalender:  som indikator:, intellektuell åpenhet, Den katolske kirke
Men brudd: Kat. Kirken/vitenskap første halvdel 1600 tallet

• To ”ufordringer”, Kirken/middelalderens verdensbilde:

A: Den (rene) vitenskaplige revolusjon
= to ”metode-revolusjoner”

• Den (britiske) analytisk-empirisk (empirisk-analytiske)

• Den rasjonalistiske, deduktivt-analytiske, (logisk-deduktive)

Felles: et brudd med det middelalderske: syntetisk-deduktive
B: ”Virkeligheten”, d.v.s. observasjoner, virkelighetsoppfatning som motsa kirkens lære/doktriner

• ”Representanter” og kronologi (A)

Britisk (analytisk) empirisme: Francis Bacon (1561-1626)
Kontinental (Fransk) logisk-/analytisk deduktiv: Descartes (1596-1650)
(NB: Goldstone: Dampmaskinens oppfinnelse som mulig innenfor den første, ikke den andre)
Baruch Spinoza (1632-1677) i prinsippet som Descartes

• ”Representanter” og kronologi (B)

Kopernik: det heliosentriske verdensbilde (1473-1543)
(Kirkens liberale holdn. I utgangpunktet til Kopernik: en ”hypotese”)
Giordano Bruno (1548-1600, brent på bålet)
(+ ”dobbelthet”: tiltrukket: magi, okkultisme)
Gallileo Gallilei (1564-1642): Naturen: matematikk, mekaniske lover

• Striden Gallileo/Kirken (den pavelige inkvisisjon):

(C.F.: Feyerabend inn her)

• Konsekvenser: fordømmelsen av den heliosentriske læren (1616) og av Gallileos synspunkt (1633): Splittelse: Vitenskap/Kirken (= nytt), lammelsen: vit.skap: katolske land

• Videre/andre kunnskapsmessige utvidelser (enn fysikken, astrologien)

Isac Newton (1642-1727) (Tyngdeloven)
Robert Boyle (”moderne kjemi)”
William Harvey (1578-1657): blodets kretsløp (C.F.: sml. kampen om æren for første blodoverføring: Ian Pearce (CHECK): ”An instant of/at? the fingerpost”

• Generelle betraktninger/konsekvensene av ”kunnskapsutviklingen” og ”metode-oppfinnelsene”:

Fornuftstro, troen på menneskets endringsevne, det dennesidige
C.F: og ”fremskrittstro”? (men sml.: grekerne)
Kulturell arroganse: skillet: vitenskap/ikke-vitenskap
OPPLYSNINGSTID
-     Datering: Hos  FF: ca. 1700-1789
C.F.: Sml. Israel: Grunner til å framskynde dateringer: Radikal opplysningstid : 17. århundre, (NL)

• Begrepsavklaring: ”Opplysningstiden” – ”what’s in a name”

• som kontinuitet, europeiske idétradisjon: renessansen, 1600t’s vitenskapsrevolusjon, den engelske ”ærerike revolusjon”. Intet prinsipielt nytt, men videreføring + ”sammensmelting”: Ideer fra disse tradisjonene

• ”Tidsånden”: opplysningstiden: fornuftstro og framtidsoptimisme

• Selvforherligelse? Europeisk ”opplysthet” og synet på ”de andre” (ikke-europeiske folk)

• Forskjellen: Intellektuelle posisjoner i England og Fr.r. 1700t. (synet på tradisjonen), empirisk pragmatisme og teoretisk deduksjon

• Opplysningstiden og ”borgerlig offentlighet” og ”civil society”

• Opplysningsfilosofenes gjennomslag i samtiden

”Fra Rosseau til romantikken”

• Rosseaus ”samfunnskontrakt”, fortolkning av (folke)suverenitet og ”allmennvilje

• C.F.: det ”romantiske aspektet” R.’s fortolkning: ”folket”, ”allmennviljen” og (den) totalitære invitasjon

• Romantikken kontrastert mot opplysningstiden

• Menneskesyn og holdning til fornuften

• Synet på religion og menneskets ”metafysiske dimensjon”

• Romantikken, datering og plassering i europeisk historie: ”slutten av 1700t., ”småstatstyskland”

• Religiøse forhold på 1700t:

• Sekularisering, som ”fellesnevner”:

• Pombal’s 1759 utvisning av jesuittene og kjedereaksjonen i Europa generelt, pavens oppløsning av ordenen 1773

• Bakgrunnen: ritestriden (misjonene, Kina)

• Opplysningstiden og ”ateisme” som ”mote” (katolske land)

• ”vekkelsesbevegelser”: protestantiske land

• Nye vitenskaper/fagfelt + sekularisering av fagfeltene

OM OPPLYSNINGSTID, «DET MODERNE»,  DET «POSTMODERNE» OG «DET MODERNE MODIFISERT»

LØSNINGSSTRATEGIER FOR DE TO OPPGAVENE OM TEMAET ENDRINGER AV MENTALITET OG VERDENSBILDE

1. Endringer i mentalitet og verdensbilde i det 18. århundre (1700 tallet)

2. Endring i verdensbilde ca 1350 - 1750

NOEN KOMMENTARER TIL SESJONEN TORSDAG 19.11:
EMNE 1: OVERSJØISK MARITIM EKSPANSJON CA 1500 – 1800:

• DEN KULTURELLE DIMENSJONEN

• DEN ØKONOMISKE DIMENSJONEN

EMNE  2: DISPOSISJON AV (DE RESTERENDE) EKSAMENSOPPGAVE-KANDIDATENE